Dette er en av de oppskriftene som begynte med en råvare. Helt tilfeldig kom jeg over pistasjsmør i en butikk da jeg var på en liten reise. Pistasjsmør er litt vanskelig å få tak i, og sammenlignet med andre nøttesmør er det ganske stress å lage selv – i alle fall om du skal skrelle nøttene. Late Mari kjøpte med seg smøret for å kunne slippe å bruke tid på å lage det selv i framtiden, og jeg hadde nok sjokoladelaging i bakhodet.
Men veien er kort fra sjokolade til blomkål. Helt tilfeldig kom jeg over en oppskrift på nett der jeg lett så at pistasjsmøret kunne passe inn. Så jeg justerte en del, tilpasset oppskriften mine egne ingredienser, og fikk det lagd! Resultatet ble veldig, veldig kjempegodt – og jeg gjentok suksessen ganske snart på et kokkekurs. Der brukte vi en kombinasjon av mandelsmør og pistasjsmør, og det fungerte utmerket det også.
Eltefrie rundstykker er et fast innslag hos meg nesten hver eneste helg. Rører sammen deig med kaldt vann og bitte litt tørrgjær på kvelden, lar den heve på kjøkkenbenken over natten, og steker rundtstykker om morgenen. Rundstykkene blir sprø i kantene, og luftige inni. Litt sånn som rundstykkene du får på håndverksbakerier, ikke slik som de nesten myke du kjøper i butikken.
Men nå vet du, nå har det kommet en ny variant ut på internett. Jeg fant den på bloggen Mat på bordet – som må sies å være Norges beste på eltefri bakst. Endringen er først og fremst at vi bruker lunka vann når vi lager deigen, og lar den heve en stund på kjøkkenbenken før den settes i kjøleskapet. Og når den først står i kjøleskapet kan den fint stå i både 1, 2, 3 og 4 dager.
Så tar du ut det du trenger av deig om morgenen, og du vil merke at deigen er enda enklere å jobbe med enn vanlig eltefri deig. Stek rundstykker, og spar resten av deigen til neste anledning. Jeg pleier å sette deigen på torsdag kveld, så tar jeg ut til kveldsmat på fredag, og frokost lørdag og søndag.
I dag skal vi lære å lage egen currypaste. Først og fremst fordi det smaker SÅ mye bedre enn butikkjøpt, uten å være verken dyrt eller vanskelig å lage. For det andre skal vi gjøre det fordi vi trenger en gul, balinesisk currypaste i denne oppskriften, og det er ikke lett å finne i butikken (hvis du ikke bor på Bali da).
Den balinesiske currypasten består i hovedsak av løk, ingefær, chili og nøtter – med bitte litt innslag av krydder. Det gjør den litt mindre intensiv enn en del av de vi kjøper på glass, derfor kan vi bruke mer av den i retten enn normalt. Finner du ikke makadamianøtter kan du bruke cashewnøtter eller mandler.
I favorittfilmen min, musikalversjonen av Hairspray (2007), handler det, innimellom alle pastellfargene og dansenumrene, om den skjeve fordelingen av rettigheter mellom de med lys og mørk hud. På et tidspunkt blir det romantisk mellom to av disse. Moren til gutten, spilt glimrende av Queen Latifah, har ett råd å komme med: You better brace yourselves for a whole lotta ugly comin’ at you from a neverending parade of stupid.
Jeg har mange unge følgere på bloggen, på Instagram og på Facebook, og når jeg holder matkurs er det ofte ungdommer med en “frivillig” mor som dukker opp. Andre foreldre skriver til meg i lett desperasjon, når minsten insisterer på å ikke spise kjøtt, og de voksne lurer på hvordan de kan løse dette.
Sist fredag var det for første gang en stor skolestreik for klimaet her i Stavanger. Bevegelsen som startet av Greta Thunberg vokser, og hver fredag streiker barn og unge i over 100 land. Hva er vitsen med å få seg en utdannelse om jordkloden uansett ikke er beboelig når de blir voksne? Et godt poeng, spør du meg.
Da jeg var 14 var bekymringene mine i gata mellom hvorfor må du ha H2O-klær for å passe inn på denne snobbeskolen? og hvorfor er det ikke kult å høre på musikaler?.
Pga min og eldre generasjoner sin dårlige styring, må dagens fjortenåringer istedenfor bekymre seg om de faktisk har en framtid. Det er ganske kjipt å være vitne til. De lurer på om det er luft de kan puste inn når de er 50, om hjembyen er druknet, om det er mat å få, om insektene forsvinner.
Sist fredag ble det streiket i over 2083 steder fordelt på 125 land. Her fra skolestreiken i Kiel.
Sist fredag fikk jeg en snap fra en ung slektning som var på skolestreik for klimaet her i Stavanger. Jeg fikk tårer i øynene, og kjente at jeg aldri har vært så stolt av dette mennesket (som jeg allerede synes at er sånn passe fantastisk). Men istedenfor å sende skryt tilbake, burde jeg sagt som Queen Latifah; you better brace yourselves for a whole lotta ugly comin’ at you from a neverending parade of stupid.
Vi har nemlig unge som er engasjerte i samfunnet, som slåss for en sak som er viktig for dem, og som framstår uendelig mye mer reflekterte enn vi gjorde på deres alder. Selvfølgelig blir det bråk på internett. Det ganske land er nemlig fullt av irriterte voksne nå. Med ulike grader av krampeaktige forsøk på ungdommelig språk, deler de velvillig hverandres oppgulp på Facebook. Det handler i all hovedsak å fortelle ungdommene at “det dere ikke vet, er at nå kan dere droppe å kjøpe klær, å dra på ferie, å spise noe annet enn ekkel veganmat, å bli kjørt til trening”, i tillegg til den “jeg vet bedre enn klimaforskerne”-holdningen.
For det første: Kidsa vet dette her. I løpet av mitt ni år lange liv som veganmatblogger har jeg for eksempel aldri, ALDRI, fått en flåsete kommentar fra et barn eller en ungdom. Men send meg på fest med menn over 40 år som har drukket (sorry for generalisering her, men statistikken taler mot denne gruppen) så skal jeg love deg at jeg får et fullt avhør. Ungene i dag er vokst opp med resirkulering og panting, og second hand-klær er trendy. Vær så snill og ikke tilegn dem meninger de ikke har, bare fordi du føler deg truet.
For det andre, hva slags mennesker har vi blitt om vi gjør narr av barn, og enda verre engasjerte barn? Har vi virkelig sunket så lavt nå?
Kjære barn og ungdom, i dag og i fremtiden: Jeg heier så sykt på dere, og jeg håper inderlig at jeg aldri kommer til å slutte å lytte til dere og respektere dere. Og om jeg skulle slutte med det, så har dere herved min tillatelse til å innrede hjemmet mitt med Tottenham-effekter.
Du vet, når du en gang i tiden spiste kjøtt hver dag, dro på jevnlige flyturer til alle Europas storbyer, og syntes det var kjempegøy å bestille klær i en store eske fra HM, der hvert plagg var møysommelig pakket inn i plastikk? Og plutselig sitter du på toget til Oslo og blogger om vegansk matchasjokolade? Da har det skjedd noe.
Matcha er, som jeg tidligere har skrevet om, en slags superte med allslags gode egenskaper. En av de kanskje noe mindre viktigere av disse, er at det er superenkelt å bruke matchapulver til å farge mat grønn! Så om du skal ha Wicked temafest, kjøre opp St. Patricks day-feiringen, eller bare lyst på enda litt sunnere sjokolade – da er denne matchasjokoladen way to go. Den er mild og god i smaken, kledelig grønn i fargen, og du lager den på få minutter. Etter en halvtime i fryseboks eller kjøleskap er den klar til servering.
NB ingrediensene i denne oppskriften er muligens ikke de aller vanligste, så du lurer kanskje på hvor du får tak i de. Sjokoladegreiene pleier de å ha på økologiske butikker, i noen godt assorterte dagligvarebutikker, eller du kan bestille fra Økosjokolade på nett. Matchapulveret selger de på en del helsekostbutikker og i tebutikker, eller du kan kjøpe det hos Norges tehus på nett.
Ingredienser:
40 g kakaosmør
40 g cashewsmør
10 g kokosmelkpulver
10 g yaconsirup
bitte litt vaniljepulver
1 ts matchapulver
Framgangsmåte:
Smelt kakaosmøret. Ta gryten av varmen og visp inn cashewsmør, kokosmelkpulver, yaconsirup, vaniljepulver og matchapulver
Hell i konfektformer. Sett i fryseren eller kjøleskapet til sjokoladen har stivnet helt, dette tar ca 30 minutter. Da er den klar til å spises. Skal du ikke spise den med en gang så bør den stå i kjøleskapet fram til servering.
I Hitchhiker’s Guide to the Galaxy påstås det at svaret på spørsmålet om meningen med livet er 42. Leser du mange nok amerikanske veganske blogger, finner du ut at dette svaret like gjerne kunne vært matcha.
Matcha er finmalt pulver av grønne teblad, som er dyrket og bearbeidet annerledes enn vanlig grønn te. Pulveret løses opp i varm væske før servering, og er god tilberedt både med vann og melk.
Matchaen er såpass fjong at den serveres i den tradisjonelle japanske teseremonien, der den legemliggjør en meditativ, åndelig stil. Pulveret er også glimrende å bruke om du f.eks vil farge konfekt eller iskrem grønt. Tenk istedenfor konditorfarge på St. Patricks day.
Men først og fremst brukes matcha fordi er gunstig for helsen. Jeg blir automatisk skeptisk når ordet superfood dukker opp, så jeg tok en tur rundt på internett for å finne gode informasjonskilder om matcha og helsegevinster. Veldig mye går igjen mange plasser, og det er ingen tvil om at matcha er bra for deg.
I følge nettstedene Healthline og Matchasource slår det grønne pulveret blant annet til med:
antioksidanter
boost av forbrenning
en beroligende effekt, som igjen kan hjelpe på konsentrasjonen
fiber, klorofyll, vitamin C, selen, krom, sink og magnesium
I tillegg er det mye som tyder på at matcha:
booster hjernen
beskytter leveren
forebygger kreft
beskytter hjertet
senker kolesterolet og blodsukkeret
Matchapulveret selges på en del helsekostbutikker og i tebutikker, samt hos blant annet Norges tehus på nett.
Den store forskjellen på squash og agurk i matlaging er egentlig veldig liten. Én prosent, for å være nøyaktig. Squashen består nemlig av 95% vann – og gjør seg utmerket både stekt, i gryteretter og i supper. Agurken, derimot, består av 96% vann, er er ganske ubrukelig til andre ting enn salat og fancy skåret pynt på kinarestaurant. Ellers er de fryktelig like.
I denne suppen koker vi squash sammen med cashewnøtter, og når det etterpå kjøres jevnt med en stavmikser eller i en blender får vi en kremet konsistens og smak på det hele.
Suppen er veldig enkel, smaker squash og ikke så masse annet. Den er fin å servere som en rolig forrett når du har gått helt bananas med hovedretten, og vice versa.
