– Må du spise masse kjøtt og ikke bry deg om hvordan dyr har det for å være typisk norsk?

Jeg har snakket med journalist, restaurantanmelder og kommentator Harald Birkevold om kjøttlobbyen, Disneyland-veganere, jordvern og feige politikere. 

Nå i desember er det 10 år siden de første innleggene ble publisert her på Vegetarbloggen. I disse 10 årene har det skjedd mye innen matindustrien, trendene har endret seg, og det er ingen tvil om at det å spise mindre kjøtt har gått fra noe merkelig til noe vanlig. Ifølge forskning.no var kjøttforbruket i Norge i 2018  det laveste siden 2010, og tidligere denne måneden meldte Ipsos at antallet vegetarianere i landet har doblet seg siden fjoråret. Fire prosent av de 1000 spurte oppga at de var veganere, fire prosent vegetarianere, en prosent pescetarianere og hele 12 prosent anså seg som fleksitarianere.

Som en stemme som heier på at vi skal spise mer grønt og mindre kjøtt, er dette hyggelige tall for meg, samtidig så er det lett å bli farget av mitt eget standpunkt. Derfor inviterte jeg journalist, restaurantanmelder og kommentator i Stavanger Aftenblad, Harald Birkevold, hjem til en prat på kjøkkenet mitt for å finne ut hvordan han opplever denne utviklingen.

– Jeg fikk en del av fordommene mine utfordret første gang jeg var på Bellies, sier han. Bellies er en restaurant som åpnet i Stavanger i 2019, der kokkene kun boltrer seg i mat fra planteriket.

– Som matanmelder er det en del kriterier en vurderer. Inneholder maten kontraster? Jeg ser på struktur, farger, tallerkenpresentasjon, og balansen mellom komponenter med sødme, salt, bitterhet og umami. Men hvordan får du inn alt dette når du har gitt deg selv sånne begrensninger på matvarene?

Og kokkene på Bellies? De leverte.

– De klarte å lage god og variert mat på spesielle råvarer, basert på sine egne premisser. Det har jeg ikke opplevd at noen har lykkes med tidligere. De er nødt å bli mye mer kreative enn andre steder, og det synes jeg er interessant.

Spiser kjøtt med god samvittighet

Birkevold har tidligere vist både forståelse og irritasjon for både hva bønder og veganere sliter med, og han er kjent med alt fra landbruks- og distriktspolitikk til smaksopplevelser. Han har argumentert for at Norsk vegansamfunn skal få støtte som livssynssamfunn, samtidig som han av kolleger i avisa refereres til som en «kjøttelsker».

– Jeg er blitt mer opptatt av at du kan gå tidligere inn i næringskjeden.

Han refererer til av de enorme mengdene planter som mennesker kan nyttiggjøre seg av, mens som fores til dyr, som deretter slaktes og blir til mindre mengder kalorier. For å ta den korte versjonen.

– Går vi inn på et lavere nivå har det mange gode sider ved seg. Det går an å brødfø flere mennesker. Og det sier jeg som en som spiser kjøtt med god samvittighet.

Steile fronter

De fleste som har prøvd å diskutere dette på nett med folk utenfor sin egen boble, har opplevd betent stemning og hissige kommentarfelt. Selv om mange er enige om mye, snakkes det ofte om en konflikt mellom veganere mot bønder, by mot land. Politikere har kastet seg på, og tidligere i desember påstod Trygve Slagsvold Vedum at den beste måten å utrydde alle dyr på er at alle blir veganere.

Birkevold har satt seg inn i begge sider av saken.

– Jeg er medlem i en del Facebook-grupper der jeg ser disse steile frontene. Det er mye latterliggjøring. Jeg synes det er synd at Senterpartiet, som jeg mener at har mye bra politikk, ønsker å assosiere seg med folk som betatrakter folk som ikke spiser kjøtt som noen slags forrædere. Må du spise masse kjøtt og ikke bry deg om hvordan dyr har det for å være typisk norsk? Det er en merkelig holdning.

Savner en realitetsorientering på begge sider

På en landsbrukskonferanse på Jæren har han hørt Birger Svihus fra NMBU, som tidligere har uttalt seg veldig negativt til veganisme, snakke om landbruk og lidelse.

– Han var åpen og ærlig om at industrielt landbruk innebærer lidelser for dyr. Det var ingen tvil om det. Spørsmålet er om vi klarer å gjøre det på en måte som minimerer lidelsen så mye vi kan. Han tok et oppgjør med de idiotiske kampanjene med glade griser og glade høner.

Idiotiske kampanjer?

– Høner er ikke blide. De er stressa og sure, og har et ganske kjipt liv. Den delen av kjøttlobbyen irriterer meg, de argumenterer på en primitiv måte. Samtidig irriterer den andre lobbyen meg og. Det framstår enormt dumt når folk sier at vi må redde dyrene. De dyrene hadde ikke eksistert om vi hadde sluttet å spise dem. Det hadde ikke krydd med søte griser og kyllinger. De finnes av én grunn: de skal bli mat. Der har den andre siden en jobb å gjøre, å slutte med den Disneyland-forestillingen. En del teoretikere har fjernet seg for langt fra livsbetingelsene våre.

Han drar en parallell til debatten om hvorvidt vi skal slutte å hente opp olje.

– Dersom vi slutter å produsere olje nuh, for å redde klimaet, da vil minst en milliard mennesker dø på grunn av matmangel. For det hadde verken gått an å lage kunstgjødsel, eller å transportere mat. Mener du at vi skal slutte med olje i dag, da må du innrømme at det er greit for deg at mennesker dør, sier Birkevold.

– Jeg savner en realitetsorientering på begge sider.

Harald Birkevold har en sur høne å plukke med både veganere og kjøttlobbyen.

Omsorgsyrke

Vi skal komme tilbake til oljedebatten. Men først er vi innom et par etiske spørsmål. Kan man spise labgrodd grisekjøtt uten hjerne med god samvittighet? Er det greit å være opptatt av naturen, men samtidig ha en katt som dreper masse fugler?

– Jeg kjenner en bonde som mener at det er et omsorgsyrke. Du har omsorg for dyrene, jorden og for garden. Passe på at den blir overlevert i bedre stand enn du fikk den. Jeg har spurt ham om det er forenelig med omsorg å levere dyret til slakt. Svaret var vi må jo ha mat. Men norsk landbrukspolitikk handler ikke bare om mat. Det handler om bosetting. Det handler om at vi skal kunne leve og bo i størst mulig del av Norge, og om landbrukssikkerhet. Vi skal være i stand med å brødfø oss selv. I Norge kan kun tre prosent av jorda dyrkes, i tillegg har vi beitemark og utmarksbeiter. Mennesker kan ikke spise gress. Noen må fordøye det for oss, og jeg ser ikke helt hvordan Norge skal bli selvforsynt uten animalsk protein. Da hadde vi muligens gjort oss enda mer avhengige av å dyrke soya, sier han.

Vi stopper litt med de tre prosentene. Her er ekspertene uenige, men det man i alle fall er enige om er at ikke hele Norges befolkning kommer til å bli veganere over natten.

– Det minner om oljediskusjonen. Vi kan ikke kutte den uten at konsekvensene blir masseledighet og et dramatisk fall i inntekter til staten. Det er litt av det samme med landbruket. Du kan ikke forvente at hundre tusen norske bønder som driver en eller annen form for kjøttproduksjon skal omstille i en håndvending. Og på forbrukersiden er veganandelen fortsatt liten.

Nedbygging av matjord og feige politikere

Uenighetene mellom de som spiser planter og de som produserer kjøtt blir ofte framstilt som store. Men det er også mange fellestrekk. En av disse er kampen for matjorden.

– Det største problemet i norsk landbruk er at det bygges ned god matjord i et alt for stort tempo, helt på tvers av alle bestemmelser. Alle nivåer i norsk forvaltning har vedtak på å stoppe nedbygging av matjorden, likevel klarer de ikke å stoppe det. For det er alltid et unntak.  «I akkurat dette tilfellet må vi ofre matjord». «Og dette». «Og dette». Sånn bygges norsk matjord ned, vedtak for vedtak, unntak for unntak. Når slike ting blir vedtatt blir det ofte gitt erstatningsjord til bøndene. Dette betyr nesten uten unntak at de får dårlig jord i bytte for god. Med erstatningsjord er det utrolig mye juks. Å foredle et stykke dårlig til bedre jord er vanskelig og tidkrevende. For eksempel er matjorden på Jæren resultat av mange tusen års jordforedling. Du kan se det stort og tydelig på alle steingjerdene, men også på mikroorganismenivå. Matjord er ikke noe du kan vedta, det er noe du må lage, sier Birkevold.

I høst har debatten gått i Time kommune, der det til slutt ble vedtatt å bygge ned matjord for mulighetene til å bygge et datasenter.

– Det for undrer meg at ikke respekten for grunnleggende bondekunnskap er større i jordbrukskommuner som Time og Klepp. Hvordan kan politikerne sitte og se på at de bygger ned de største jordene på Jæren? Det forundrer meg stort. Sterke næringsinteresser presser på, politikere har ikke ryggrad til å stå imot. De er feige. Det er alltid et unntak.

Vil du lese, se og høre mer fra Harald Birkevold? Her finner du ham:

Kommentarer i Stavanger Aftenblad

Podkasten Aftenbla-bla

Instagram

1 Comment

  1. Jeg savner oppfølgingsspørsmål når Birkevold sier ting som bør utfordres, i stedet for at alt han sier får stå uimotsagt. For eksempel at vi i dag bruker 2/3 av jorden vi kunne dyrket menneskemat på til å dyrke dyrefôr, og at et bra sted å begynne ville vært å kun dyrke mat til mennesker her. Og at det er kjøttindustrien som er storforbruker av soya til dyrefôr, som er veldig problematisk. Det er også en utopi at folk skulle bli veganere over natten, det er noe som aldri kommer til å skje og som ville gitt problemer. Men det bør ikke være et argument mot at folk bør spise mye mindre kjøtt enn vi gjør i dag .

Leave a Reply to Søta Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *