Vi må spise mer norsk bær, frukt, belgvekster, og ikke minst grønnsaker.

I dag er jeg skikkelig stolt over å se at jeg igjen er med på Nationen og Bondebladet sin liste over de 100 mektigste i norsk landbruk. Jeg har til og med gjort et hopp – fra 100. plass til nr. 88!

Med stor makt kommer stort ansvar. Og med litt makt følger det også ansvar. Og med litt tenker jeg sånn cirka nummer 88 på en liste i Norge. Jeg har litt ansvar her.

Jeg har en av Norges største matblogger, har gitt ut tre bøker, og er faktisk med å påvirke hva folk spiser. Hver eneste dag. I fjor endte jeg med en million besøk på bloggen min. Det tallet har jeg allerede gått forbi i år. Jeg bor på Jæren, midt i matfatet, med kanskje verdens beste rotvekster rett utenfor kontoret, inne i Ryfylke lager de verdens beste eplesaft, på Finnøy dyrker de verdens best tomater, på Sola verdens beste jordbær og ikke minst har vi Brimse – en perle i øygarden der alle topprestaurantene får grønnsakene sine fra.

Likevel går vi i butikken og kjøper importerte grønnsaker av lavere kvalitet, med mindre smak, dyrere pris og penere innpakning.

For å slå et slag for disse fantastiske norske råvarene våre, holder jeg sakte, men sikkert, på å justere oppskriftene mine til å bygge på norske råvarer.

I følge ledende forskere er det fullt mulig med reduksjon i både produksjon og konsum av kjøtt uten at det trenger å gå på bekostning av verken selvforsyning, ressursutnyttelse, kulturlandskap eller næringsbehov. (referanse 12)

Men dette får vi ikke til uten å støtte de norske bøndene. For eksempel må vi kjøpe norske poteter dratt rett opp av jorden, istedenfor snobbepoteter i fancy innpakning fra Sør-Europa. Mormoren min klarte å lagre poteter i boden i fra høst til vår uten at de ble dårlige – hvorfor kan ikke vi gjøre det samme? Rapsolje lager de på Østlandet, og den kaldpressede smaker like godt i dressinger som en fransk olivenolje. Vi har de proteinrike ertene, som er sunnere, minst like grønne, og tilberedt riktig mye bedre enn den utskjelte avokadoen fra Sør-Amerika. Bøndene våre utvikler nye, spennende kålsorter, de plukker bær, og sørger for at vi kan lage verdens beste eplejuice og plommesyltetøy om sommeren. Produkter som også holder seg vinteren gjennom.

Vegansk for dyr, miljø og landbruk

Grunnlaget for alt jeg gjør er at det skal være enkelt å leve vegansk, det er hele driveren bak det jeg gjør. Vegansk for dyrene sin skyld, vegansk for miljøet sin skyld, og vegansk for det norske landbruket sin skyld.

Og det siste poenget der – det tror jeg mange stusser med. Det er en vanlig oppfatning i Norge at vi er nødt å ha animalsk landbruk, fordi dyrene spiser gresset som vi mennesker ikke kan spise. Selv om de fleste dyrene i Norge står innendørs og spiser soya store eller hele deler av livet sitt, så er dette altså oppfatningen.

For å forklare litt nøyere:

Mer arealeffektivt med plantekost enn animalske matvarer

Produksjonsdyrene utgjør seksti prosent av biomassen til alle pattedyr på jorda, mens vi mennesker utgjør 36 prosent (villdyrene bare fire prosent – men det er en annen diskusjon). (referanse 6) Det vil si at det mange ganger så mange husdyr som mennesker – ja faktisk nesten ti ganger så mange! Disse dyrene må også mettes, og landjord må derfor brukes til å produsere mat til dem – istedenfor å produsere mat vi kunne spist selv. Altså er det mer arealeffektivt å dyrke mat til mennesker.

Overgang er mulig

Nye norske og nordiske undersøkelser (referanser 7-11) viser at overgang til et betydelig mer plantebasert kosthold er både gjennomførbart og bærekraftig ut fra norske forhold. Og hør på dette her:

På femtitallet hadde vi her til lands fem ganger så store potetdyrkingsarealer som i dag.

På sekstitallet hadde vi åtte ganger så store arealer til åker og rotvekster.

Mange av disse områdene er i dag omgjort til dyrking av dyrefor. Dyrefor! I tillegg til all soyaen vi importerer til dyrene, så bruker vi altså store landbruksarealer til å dyrke mat til dem også. Faktisk brukes hele nitti prosent av norsk dyrket jord til dette formålet. Dyrene spiser mat som mennesker kunne spist. (referanse 12)

Norge har gode naturgitte ressurser for at nordmenn kan spise hovedsakelig plantebasert.  Ifølge den offentlige inndelingen av norsk jordsmonn i ulike dyrkingsklasser, er en tredjedel av norsk dyrket jord egnet til å dyrke matkorn og noen belgvekster, mens store deler at det resterende dyrkede jordarealet er egnet til å dyrke ulike typer kål, gulrøtter, neper, poteter og andre rotgrønnsaker. (referanse 7) Som et eksempel viser forskning at det potensielle arealet for dyrking av plantekost som potet og flere typer grønnsaker er 6-7 ganger større enn dagens produksjon.(referanse 14)

Norsk, kortreist og sesongbasert

På toppen av alt dette her, bør det nevnes at mindre enn 15 prosent av nordmenn spiser den anbefalte mengden grønnsaker, så her har vi virkelig mye å hente. (referanser 1-5)

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg spiser importert mat, både bananer, linser og kikerter står på menyen relativt ofte hos meg. Men dette er noe jeg jobber bevisst for å bli bedre på. Framover så håper jeg å bruke innflytelsen min til å inspirere folk til å spise norsk, kortreist mat, alle helst i sesong. Lete fram norske skatter som ikke mange er klar over at vi har, og lære leserene mine opp i hvordan vi kan benytte oss urnorske råvarer som for eksempel bygg. Jeg har blitt med i REKO-ringen for å kunne handle direkte fra flinke, norske bønder, og hvem vet, kanskje jeg tar på meg støvlene og drar ut i skogen og begynner å plukke litt vekster selv også etterhvert?

Dette er i alle fall en spennende tid for meg, og jeg gleder meg stort til å sette meg enda bedre inn i hva norsk landbruk har å by på av frukt, belgvekster, bær og grønnsaker!

Referanser

1 Willett W, Rockström J, Loken B, Springmann M, Lang T, Vermeulen S, et al. Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. Lancet (London, England). 2019

2 Sælensminde K, Johansseon K, Helleve A. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. 2016

3 Afsin A, Sur PJ, Fay KA, Cornaby L, Ferrara G, Salama JS, et al. Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990-2017: a systematic analysis for the Global Burden og Disease Study 2017. Lancet. 2019

4 Springmann M, Godfray HCJ, Rayner M, Scarborough P. Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits og dietary change. Proc Natl Acad Sci. 2016 Apr 12:113(15):4146-51

5 Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021)

6 Bar-On YM, Phillips R, Milo R. The biomass distribution on Earth. Proc Natl Acad Sci USA. 2018

7 Arnoldussen A, Forbord M, Grønlund A, Mittenzwei K, Pettersen I, Tufte T. Økt Matproduktsjon På Norske Arealer. Rapp 6-2014 

8 Mittenzwei K, Grønlund A, Milford AB. Status og potensial for økt produktsjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge, 2017. 

9 Nordic Council of Ministers. Future Nordic Diets. 2017.

10 Thoralf Fagertun. Mindre kjøttspising kan gjøre Norge mer selvforsynt. 2017.

11 Bjørn Vidar Vangelsten: Vangelsten: Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt. Nord universitet; 2018.

12 Holmelin, Bob van Oort, Tveiten Hermansen RA. Eat less meat. CICERO. 2019.

13 Regjeringen.no. Jordvern. 2019.

14 Grüner KL. Dropp mytene om bærekraftig, kortreist kjøtt. 2019.

Takk til Nina Johansen og Tanja Kalchenko for inspirasjon, veiledning og kilder