Noen dager er det best å bli i sengen. Noen dager banker hjertet så hardt at jeg må låse meg inne på kontoret, sitte helt i ro ved vinduet slik at lyset går av. Kan ikke møte noen, snakke med noen, forholde meg til noen. Jeg skrur av telefonen for å slippe meldinger, samtaler, notifications.

Noen dager tror jeg alt alle rundt meg hater meg. Neste dag går jeg rundt og er livredd for at de skal dø fra meg. Kreft liksom. Svulster. Hvordan forholder man seg til det?

Tanker som blir svartere og svartere, og følelsen av å ha hjertet i halsen, er en sykdom som heter angst. Det er en psykisk lidelse som fem til seks prosent av oss opplever gjennom livet. Noen en gang, noen omtrent konstant, og noen lever med angst innimellom.

På mange måter er jeg heldig med angstlidelsen min. Først og fremst fordi jeg har hatt flyskrekk siden jeg var ungdom, som er kjipt, men som har gjort at jeg har lært å kjenne hva som er angst og hva den gjør. I en flysituasjon er det kontrollert angst, på et vis. Jeg vet når den kommer, hvordan jeg opplever den, og ikke minst – hvor deilig det er når den slipper taket. Det kan jeg til en viss grad forberede meg til. Sove godt natten før. Spise frokost. Være på flyplassen i god tid. Dra sammen med noen. Aktivisere meg selv med candy crush og sudoku.

I hverdagen er det vanligvis verre. Ofte forstår jeg ikke hva som treffer før jeg er midt oppi et anfall, ute av stand til å gjøre noe som gjør det bedre. Er jeg heldig, kommer jeg på at shit, det er angst, det er en sykdom, det går over, men det er det ingen selvfølge at jeg gjør. Plutselig ligger jeg i sengen, det har gått to timer, og hvor enn klisje det høres ut: det føles som om mørke skyer på magisk vis har lettet.

Heldigvis er jeg velsignet med kollegaer og ikke minst en sjef som forstår og respekterer sykdommen. Jeg har familie og venner som ønsker å hjelpe, og som ikke maser når jeg må trekke meg tilbake eller avlyse noe i siste liten. Ikke minst har jeg en makeløs psykolog og fastlege, som prøver så godt de kan å fikse meg. Jeg vil tro vi er på rett vei. Men ikke alle er like heldige.

For få uker siden hørte jeg om to dødsfall samme dag. Det ble formidlet via sosiale medier. Tøft av de etterlatte, og kanskje spesielt tøft at de skrev at vedkommende valgte å forlate en verden som var blitt for mørk. Jeg hadde ikke lyst å grave eller spekulere i disse to situasjonene, av respekt for vel, alle. Likevel så stakk det litt i meg å lese om andre som opplever verden som mørk.

I Norge er det mellom 500 og 600 mennesker som tar selvmord hvert eneste år. Psykiske lidelser er en av flere risikofaktorer. Flere psykiske helseproblemer samtidig gir større sjanse for å utløse selvmordstanker.

Dette er en av så mange grunner til at vi trenger å snakke om mental helse. Verdensdagen for psykisk helse er en start, og i dag foregår det markeringer over hele landet. Målet med Verdensdagen er å øke kunnskap og åpenhet om psykisk helse, og fremme gode levevaner. Å gjøre det like lett å snakke om vår psykiske helse som vår fysiske.

Jeg ønsker meg et samfunn der psykisk helse tas like alvorlig som fysisk. Der en kan komme til psykolog uten å stå et år på venteliste. Der alle ledere aksepterer en egenmelding på angst like fullt som på hodepine. Et samfunn der ikke angst vannes ut som et motebegrep, men der vi behandler det som en sykdom som fortjener å kureres.

Kjenner du deg igjen i noe av dette? SPØR OM HJELP. Seriøst. Det er mange som kan hjelpe deg. Her er et par forslag fra meg:

• Snakk med fastlegen din
• Snakk med familie, venner og sjef om du føler deg trygg på dem, og synes det er greit
• Sjekk om skole eller jobb har helsetjeneste du kan bruke
• Ring Mental helse. De har en døgnåpen hjelpetelefon der du kan være anonym. Telefonnummeret er 116 123
• Du kan også besøke Mental helse på nett her
• Sjekk ulike muligheter hos Helse Norge her
• Sliter du med selvmordstanker, er det en del nummer du kan ringe.
  • Ved akutte situasjoner, ring legevakten på 116 117 eller nødnummer 113.
  • Mental Helse: 116 123
  • Røde Kors: 800 33 321
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40

Støttegrupper og organisasjoner