I favorittfilmen min, musikalversjonen av Hairspray (2007), handler det, innimellom alle pastellfargene og dansenumrene, om den skjeve fordelingen av rettigheter mellom de med lys og mørk hud. På et tidspunkt blir det romantisk mellom to av disse. Moren til gutten, spilt glimrende av Queen Latifah, har ett råd å komme med: You better brace yourselves for a whole lotta ugly comin’ at you from a neverending parade of stupid.

Jeg har mange unge følgere på bloggen, på Instagram og på Facebook, og når jeg holder matkurs er det ofte ungdommer med en “frivillig” mor som dukker opp. Andre foreldre skriver til meg i lett desperasjon, når minsten insisterer på å ikke spise kjøtt, og de voksne lurer på hvordan de kan løse dette.

Sist fredag var det for første gang en stor skolestreik for klimaet her i Stavanger. Bevegelsen som startet av Greta Thunberg vokser, og hver fredag streiker barn og unge i over 100 land. Hva er vitsen med å få seg en utdannelse om jordkloden uansett ikke er beboelig når de blir voksne? Et godt poeng, spør du meg.

Da jeg var 14 var bekymringene mine i gata mellom hvorfor må du ha H2O-klær for å passe inn på denne snobbeskolen? og hvorfor er det ikke kult å høre på musikaler?. 

Pga min og eldre generasjoner sin dårlige styring, må dagens fjortenåringer istedenfor bekymre seg om de faktisk har en framtid. Det er ganske kjipt å være vitne til. De lurer på om det er luft de kan puste inn når de er 50, om hjembyen er druknet, om det er mat å få, om insektene forsvinner.

Sist fredag fikk jeg en snap fra en ung slektning som var på skolestreik for klimaet her i Stavanger. Jeg fikk tårer i øynene, og kjente at jeg aldri har vært så stolt av dette mennesket (som jeg allerede synes at er sånn passe fantastisk). Men istedenfor å sende skryt tilbake, burde jeg sagt som Queen Latifah; you better brace yourselves for a whole lotta ugly comin’ at you from a neverending parade of stupid.

Vi har nemlig unge som er engasjerte i samfunnet, som slåss for en sak som er viktig for dem, og som framstår uendelig mye mer reflekterte enn vi gjorde på deres alder. Selvfølgelig blir det bråk på internett. Det ganske land er nemlig fullt av irriterte voksne nå. Med ulike grader av krampeaktige forsøk på ungdommelig språk, deler de velvillig hverandres oppgulp på Facebook. Det handler i all hovedsak å fortelle ungdommene at “det dere ikke vet, er at nå kan dere droppe å kjøpe klær, å dra på ferie, å spise noe annet enn ekkel veganmat, å bli kjørt til trening”, i tillegg til den “jeg vet bedre enn klimaforskerne”-holdningen.

For det første: Kidsa vet dette her. I løpet av mitt ni år lange liv som veganmatblogger har jeg for eksempel aldri, ALDRI, fått en flåsete kommentar fra et barn eller en ungdom. Men send meg på fest med menn over 40 år som har drukket (sorry for generalisering her, men statistikken taler mot denne gruppen) så skal jeg love deg at jeg får et fullt avhør. Ungene i dag er vokst opp med resirkulering og panting, og second hand-klær er trendy. Vær så snill og ikke tilegn dem meninger de ikke har, bare fordi du føler deg truet.

For det andre, hva slags mennesker har vi blitt om vi gjør narr av barn, og enda verre engasjerte barn? Har vi virkelig sunket så lavt nå?

Kjære barn og ungdom, i dag og i fremtiden: Jeg heier så sykt på dere, og jeg håper inderlig at jeg aldri kommer til å slutte å lytte til dere og respektere dere. Og om jeg skulle slutte med det, så har dere herved min tillatelse til å innrede hjemmet mitt med Tottenham-effekter.