Tenk – om under en måned kommer min andre kokebok ut! Uææææ det er så spennende!

Jeg har holdt prosjektet hemmelig i et år nå, kun et fåtalls mennesker (og en katt) har visst hva jeg har holdt på med i kvelder, helger og ferier. Stort sett har jeg ikke trengt å lyve til noen, ikke engang pynte på sannheten, men jeg sprakk én gang. Vi skulle nemlig ta bildene til boken i en av helgene med inneklemte dager i vår. Da jeg pakket veska mi og stakk hjem fra jobb på fredagen så var det litt prat med kaffemaskinen om folk skulle ta mandagen etterpå fri eller ei. Jeg sa kjapt at jeg skulle ha fri, og fikk tilbake “du får kooooosa deg du då, mens me holde fortet her oppe”. Jadda. Lage og fotografere 112 matretter på fire dager er skikkelig kos.

Her har jeg skrevet mer om boken og hvordan den blir. 

Men sånn seriøst så har det vært befriende å holde prosjektet for meg selv denne gang. Da jeg skrev min første bok “Sykt godt” var jeg helt åpen gjennom hele prosessen, og delte flittig på bloggen hva vi holdt på med. Det var veldig fint å hele tiden høre hvor mye folk gledet seg til boken, men samtidig ble det en belastning for meg mentalt. Det er ingen hemmelighet at jeg har en angstdiagnose, og jeg fikk virkelig testet grensene mine da jeg tok med dere lesere på en sånn personlig prosess med veldig klare frister.

Denne gangen har både jeg og forlaget vært mer klar over hva slags skranglete mental helse vi har å deale med. De har tatt utrolig med hensyn og tilrettelagt for meg over all forventning. For eksempel har vi ikke hatt noe deadline. Jeg har fått utviklet og testet oppskrifter i ro og mak, ombestemt meg der det har vært nødvendig (mange ganger), og de har latt meg velge selv hvem jeg skulle jobbe med. Å ha folk rundt meg som jeg er hundre prosent komfortabel sammen med er gull verdt.

Da jeg begynte å bli ferdig med oppskriftene så var det på tide med fotografering av maten. Jeg er veldig opptatt av at alle oppskriftene skal få et bilde, da jeg er storforbruker av kokebøker og foretrekker det veldig selv. Fordi fotografen bor i Frankrike bestemte vi oss for å ta fotograferingen så effektivt som mulig, så han skulle slippe å være for lenge borte fra familien. Vi landet på en langhelg i vår (elsker de inneklemte dagene), og i løpet av fire dager laget og fotograferte vi 112 oppskrifter (et par ble vraket fra boka, så det oppskriftsantallet der er litt lavere).

Da vi lagte maten til min forrige bok, Sykt godt, kjørte vi også en maratonøkt med matlagingen, men da leide vi et storkjøkken. For å gjøre det hele mer behagelig så ble vi enige om å lage maten hjemme – litt hos meg og mesteparten hos foreldrene mine. Alt ble fotografert hos meg. To fra forlaget var med og laget mat, det var også mor og noen venninner av meg. Alle sammen amatører uten erfaring fra kokkeyrket. Småbarnsmødre, karrierekvinner og forlagsfolk i fin kombinasjon. Dette var en glimrende måte å jobbe på, for ikke bare fikk jeg testet rettene på en hel gjeng forskjellige folk, vi fikk også tatt en kvalitetssjekk på om rettene faktisk er enkle å lage, og at de kan lages på under halvtimen. Etter at uken var over satt jeg igjen med kjempegode notater, og var helt sikker på at maten min falt i smak. Flere tok også med seg mat hjem og testet på barn og ungdommer, noe som det var veldig nyttig å få feedback på.

Jeg er skikkelig fornøyd med prosessen jeg har vært gjennom, og gleder meg veldig til å vise dere resultatet.

Den kommer i butikken 1. oktober, men kan allerede forhåndsbestilles herfra. De 1000 første som forhåndsbestiller får med seg et skjønt handlenett.