Skikkelig svulstig å skrive en slik tittel om sin egen bok. Men her skal dere få den usminka grunnen om hvorfor “Sykt godt” har betydd så mye for meg. 

For et par dager siden var jeg på arrangement med en hel del fine folk. Mange fra næringslivet, men også noen fra offentlig sektor. Ingen kjente alle fra før av, men alle kjente noen, og jeg kjente flere enn de fleste – inkludert et par som jeg er skikkelig, skikkelig trygge på.

Med på festlighetene var to designere, som jobber i det aller beste designbyrådet jeg vet om. Det er få selskap som gjør meg starstruck, men disse gjør faktisk det. De lager så mye kult at det skulle vært ulovlig.

Disse to mennene har jeg møtt en eller to ganger tidligere, alle jeg har møtt fra selskapet har alltid vært utrolig trivelige, og likevel så står jeg der på en gammel trebåt utpå fjorden og tør ikke gå bort til de. Tør ikke snakke med.

(Det er nok åpenbart for alle som leser dette her at jeg muligens har vært utsatt for noen mennesker som brutalt har revet vekk troen min på meg selv.)

Uansett, jeg må forbi de to for å komme bort til kaffen, og de stopper meg umiddelbart med store smil. Først klager vi i noen minutter på vårt felles fotballag (som ikke har hatt årets beste sesongstart, for å si deg sånn), men så skal de to snakke om “Sykt godt”. Spesielt han ene, som har vært vegetarianer i mange år, er småbarnsfar og forteller hvordan han bruker en oppskrift igjen og igjen. Han snakker om hvordan boken ser så bra ut, men også hvordan tekstene er så upretensiøse og truende at han faktisk tør å bruke de. Tør å freestyle om han ikke har alle ingrediensene i hus. De får ikke snakket nok om boken, rett og slett. Han andre kommenterer at jeg rødmer, men de bare gunner på. Jeg prøver febrilsk å skifte over til å snakke om deres bedrift som jeg er superfan av, men det er vanskelig.

Så her sitter jeg da, på en liten trebåt uti fjorden, med to av de kuleste jeg vet om som ikke får sagt nok fine ting om boken min og meg.

På veien hjem og over de neste dagene tenker jeg over hva som har skjedd. Et halvt år før boken kom ut gikk jeg på en skikkelig smell, og mistet skikkelig troen på meg selv. For når noen påpeker og ennå verre – klager bak ryggen min – på mine dårlige sider, da kan det være veldig lite fett å være meg. Eller – det var lite fett å være meg.

Men denne gangen bestemte jeg meg for å vise at de tok feil. Jeg bestemte meg for å gjøre “Sykt godt” SÅ “Mari” at det  ikke var noen tvil om hvem som hadde laget boken. Jeg trakk fram haugevis med dårlige egenskaper og fant plass til de i historiene i boken, og det er ingenting vi har fått bedre tilbakemeldinger på.

Et par dager før vi gikk i trykk presenterte jeg en ny forside for resten av teamet – designet av en som jobbet i det overnevnte designbyrået. Meningene om den var smådelte, for å si det fint, men jeg insisterte på å ikke røre det. Og nå har jeg ikke tall på hvor mange designere som har takket meg for at jeg turte. Sist gang jeg signerte bøker så hadde Norli satt opp en pop up-butikk med allslags vegetarbøker der jeg ikke var trukket fram, og jeg kunne fra avstand observere kundene som kom forbi. ALLE plukket opp “Sykt godt” først. Absolutt alle ville se hva som fantes bak designet til Paal, bildet til Erik, stylingen til Annika.

Jeg har R.E.M.-tekster som kapitteloverskrifter i boken, fordi de passet, og fordi vokalist Michael Stipe var den som åpnet øynene mine for vegetarmat første gang. Forleggerne som var på fjelltur uten mobildekning akkurat da det skjedde kom med et lite spørsmål etterpå om det var skrivefeil, men jeg sa nei, og tekstene ble med. For det er min bok.

Katten min er også med i boken. Noen reagerte på forhånd negativt over at kattebilder var dårlig utnyttelse av plass i en kokebok, men vet dere hva? Det er min bok. Hvis jeg vil ha katten min der, så blir han med. Og for sikkerhets skyld fyrte vi inn et bilde av hundene Melvin og Flip også. Og leserne? De elsker det! Jeg får fine kommentarer, men ikke minst sender folk meg bilder av sine egne katter og hunder i massevis, de får de til og med til å posere sammen med boken. Sånt gleder et kattedamehjerte.

“Sykt godt” har solgt i hauger og lass, og fått fantastiske tilbakemeldinger fra alle kanter. Ett år etter den kom ut står den fortsatt på “anbefalt”-plasseringer i bokbutikker over hele landet, til min store, store glede og stolthet. Men for min egen del så har den først og fremst vært en enorm bekreftelse på at jeg gjorde rett ved å legge personligheten min i hele boken. Fra perm til perm så er jeg tilstede, og for første gang så føler jeg at jeg er god nok.

Og slik har “Sykt godt” forandret livet mitt.

Her kan du lese om boken på forlagets nettsider (reklamelink)

Scroll nedover for å se flere av minnene mine fra det siste året!

Takk for at du leste <3