Foto: Ola Waagen

Under Oslo Vegetarfestival 2017 arrangerte den fantastiske gjengen i Vegan Norway tidenes første norske veganske prisutdeling, the Nice awards.

Og for å hoppe over alle spenningsmomenter: JEG VANT PRISEN FOR NICEST BLOG!!!!!

Og ikke nok med det – jeg fikk den av selveste Shabana Rehman Gaarder som er så vanvittig kul og godhjerta! Jeg har lenge fulgt henne på Instagram (gjør det du også!), og der skal jeg love dere at det blant annet er mange skjønne katte- og hundebilder!

Jeg er så sykt takknemlig for nominasjon og for alle dere som har stemt på meg, dette er en helt fantastisk flott bekreftelse å få på at det jeg holder på med settes pris på! Ord blir fattige.

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Kanskje på starten? For snart syv år siden begynte jeg å blogge. Bloggen skulle være min egen lille kokebok, der jeg holdt en oversikt over mine suksesshistorier innen vegansk matlaging.

Lite visste jeg om hvor viktig bloggen skulle bli for livet mitt. Til tross for fulltidsjobb, ekstrajobb, matkasselaging, kokebok og jevnlige kokkekurs så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten selve bloggen.

Når folk spør meg om hvordan jeg får tid til alt, så pleier jeg å svare “jeg har ikke noe liv”. Å være meg er ofte ensomt. Det blir mange kvelder foran pcen. Helgene går med til matlaging og fotografering, og feriedagene bruker jeg på ulike festivaler, boksigneringer, kursing, videreutvikling og inspirasjonsturer.

“Jeg har ikke noe liv”, liksom. Jeg har et fantastisk liv! Men kanskje – KANSKJE – ikke helt A4. Istedenfor mann, barn og selskapeligheter/gullrekka i helgene så har jeg en tålmodig katt og noen nære venner som holder meg på plass når jeg blir urimelig, overdramatisk og emosjonell. Jeg er også velsignet med et fantastisk management hos United Influencers som gjør at jeg kan konsentrere meg om selve bloggingen, mens de tar seg av alt teknisk, praktisk og kommersielt.

I tillegg så har jeg noe som få ting kan måle seg med – jeg har dere lesere. Trofaste og gode. Jeg er så glad i dere alle sammen! Har jeg en dag som ikke går så bra, så setter jeg meg ned og leser gjennom og svarer på kommentarer. Både her, på Facebook og på Instagram får jeg så veldig mye fint! Og på Snap ikke minst! På søndag var jeg skikkelig sliten etter en uke på reise, og jeg savnet katten min Tobias mer enn alt. Da spurte jeg etter kattebilder på Snapchat, og jeg fikk flere hundre tilsendt!

På boksigneringer, kurs og festivaler så elsker jeg når dere kommer bort og vil prate og ta bilder. Mange unnskylder seg, det dummeste er når dere sier “du er sikkert lei av å høre om folk som elsker bloggen” – jeg skal love dere at det blir jeg aldri! Hver historie om et liv som jeg har gjort bittelitt enklere gjør livet mitt verdt å leve.

Tusen takk for at dere er dere – og for at dere har stemt meg fram som vinneren av Nicest blog 2017. Jeg er så takknemlig.