Det viktigste var ikke hva han gjorde for de, men hvor glad han ble da de ble glade.

Mange har kalt meg gal som gir ut bok uten å være på et av de store forlagene i Oslo. De eier visst bokkjeder, og kontrakt med de kan være snarvei inn i hyllene over hele landet og slik. Jeg er ikke helt sikker på hvordan dette virker i praksis, men det er klart jeg forstår at de har stor makt i markedet og at du som forfatter får nytte godt av det store apparatet deres. Men jeg – jeg er dårlig på business! And proud! For selv om det sikkert hadde vært strålende å være en del av det store bokmaskineriet i hovedstaden så valgte jeg Anders og Frisk forlag på magefølelsen. De er greie, flinke og de bryr seg. Spesielt er det siste så viktig for meg. De har tatt i mot mine tobeinte og firbeinte venner med åpne armer, og vært en like god støttespiller som Mesut Ozil i en prosess som har vært enormt krevende for meg. Jeg er hundre prosent sikker på at mange andre forlag – store og små – ville gjort akkurat det samme altså, men den siste lille bekreftelsen kom på fredag.

Anders ringte meg på kvelden – og det gjør han aldri i helgene. Det har vært mange gode nyheter relatert til boken (gode salg, presseomtale, nytt opplag, flotte tilbakemeldinger – og jeg må alltid vente til mandag morgen med å få dem), derfor tenkte jeg umiddelbart at nå er noe galt.

“Hei Mari! Nå har jeg akkurat gjort det kjekkeste jeg har gjort på veldig lang tid”, var det han hadde å si. Igjen – flotte avisoppslag, supre tilbakemeldinger, nytt opplag før vi er ute i butikkene osv har ikke vært verdt en telefon på kveldstid i helgene. Så jeg ble jo spent.

Det viste seg at han hadde vært innom thaien i Pedersgadå. Alle veganere i Stavanger vet godt om den take away-sjappen, det er vel den første plassen som tok oss på alvor. Alle rettene tilbyr de vegetarisk eller vegansk, og om du bestiller en rett med tofu som det viser seg at det er fiskesaus i, så spør de av seg selv om de skal droppe den og. Innehaveren er verdens aller mest joviale sørlending, som snakker flytende thai med damene på kjøkkenet. Det er en sikkelig god plass å handle mat.

Uansett, jeg er så glad i plassen at jeg brukte to sider i “Sykt godt” på en kjærlighetserklæring til plassen samt en oppskrift på min variant av en av rettene deres.

Anders tok med seg en bok han, dro innom dem, viste sørlendingen oppslaget og ga ham boken i gave.

“De ble heilt vidle. Jeg ble dratt inn til de og han viste sidene til alle på kjøkkenet og leste høyt fra boken. Jeg har aldri opplevd at noen har blitt så stolte og glade før! Han viste det til alle! Så ville han sende med meg vårruller og allslags mat som takk, og du kan nok gå innom og få alle de oppskriftene du vil i framtiden.”

Det er dette som er så vanvittig fint med Anders. Av alt det kjekke vi har opplevd med “Sykt godt”, stort trøkk fra folk i hele landet som vil ha boken, vanvittige tilbakemeldinger fra lesere, så mye kjærlighet for prosjektet vårt… Det kjekkeste han selv opplevde var å glede en koselig sørlending som han ga boken i gave til.

Derfor er jeg på et lite forlag. Og i dag føles det så vanvittig godt.

Les mer om boken her (egenreklamelink)