Herlige, sprøstekte maiskaker – kjempegode til nesten alt!

Så, vi handla inn litt for mye råvarer da vi lagte mat til kokeboken min. Frukt og grønt fordelte vi på de som var med å hjalp, og folk tok med seg så mye de greide av tørrvarer. Men litt stod igjen. De teite tingene, de du aldri kommer til å bruke uansett. Eksempel? En boks med 3 liter mais i.

Alle disse teite tingene fikk jeg generøst av Anders på forlaget, slik at jeg kunne bruke det når jeg laget en takk for hjelpen-middag til de frivillige. Mest hadde jeg lyst å kaste boksen etter ham (spesielt siden jeg på det tidspunktet ikke hadde boksåpner hjemme), men jeg liker jo ikke å kaste mat, så da ble det maisfest – og dette er én av rettene!

“Kan mais smake så godt?”, spurte skjønne Marita da hun fikk servert disse små “frittersene”. Og ja, klart de kan! Lag de som en forrett, til buffét, som tilbehør til meksikanske middagsretter eller bare som en snack med en god dip til.

Ingredienser: 

• 4 ss linfrø
• 10 ss varmt vann
• 5 dl hvetemel
• 1,5 dl polentamel
• 3 ss sukker
• 1 ss bakepulver
• 3 ts salt
• 2 ts paprikapulver
• 1 ts spisskummen
• 3 ss vegansk margarin
• 4 dl usøtet soyamelk
• Gressløk
• Ca 400 g hermetisk mais
• Olje til steking

Framgangsmåte: 

Knust linfrøene i en kaffekvern eller tilsvarende. Ha de og vannet i bolle og rør sammen. La det stå noen minutter til det blir en geleaktig masse.

Finn fram en større bolle og ha i hvetemel, polentamel, sukker, bakepulver, salt, paprikapulver og spisskummen.

Rør margarin inn i linfrømassen, rør deretter inn soyamelken. Det er helt greit med litt klumper her. Ha det våte over i bollen med de tørre ingrediensene og jobb det hele sammen til en tykk røre. Finhakk gressløk og hell laken av maisen, vend deretter inn i røren.

Varm opp olje til medium/høy varme i en stekepanne. Ha i cirka én spiseskje av røren (en stor spiseskje) og stek gyllen på begge sider. Gjenta med all røren.

Servér maisfrittersene rykende varme.