Jeg er ikke så rent lite stolt over at Yngve Ekern og Henrik Hylland Uhlving har skrevet forordene i “Sykt godt”. 

Og med ikke så rent lite mener jeg ufaaaaaaattelig!

Kokeboken min “Sykt godt” kan bestilles herfra. 

Yngve Ekern er en skatt. Jeg fikk først øynene opp for ham gjennom matsidene i lørdagsutgaven i Aftenposten da jeg jobbet i Dinmat (forløperen til Godt.no) for snart ti år siden. Hver uke fikk vi inn mat- og drikkesakene fra Media Norge-avisene, og jobben vår var å tilrettelegge de for nett. En skikkelig takknemlig jobb for oss som er glad i mat; hver dag gikk jeg hjem med nye oppskrifter fra Ole Jacob Hoel, Borghild Fiskå og Lars Lian, og på fredagen kunne jeg sikre meg Geir Salvesens vindealer før resten av landet fikk snusen i de dagen etterpå. Men food for thought, det fikk jeg hos Yngve Ekern.

En tidligere rockejournalist som tok med seg alt han kunne fra musikkverden inn på kjøkkenet. Språket hans, historiene, frekkheten, de gode ordspillene, ærligheten og hans evne til å bli akkurat nok personlig uten å bikke over til privat. Aldri før hadde noen kommunisert mat som Yngve. Han forstod lenge før oss at de tre M-ene henger sammen; mote, musikk og mat. Gå på Øya-festivalen så forstår du hva jeg mener.

Fanmail
Herlighet som jeg elsket de tekstene. Nettsjefen sparte de alltid til meg, og da jeg kom luskende en halvtime etter kollegaene på torsdag morgen/formiddag lyste hun opp i blikket når hun kunne si “Tekstan fra Yngve ligg på mailen din”. Jeg sendte fanmail til ham en gang husker jeg, og etterhvert ble vi kjent og gode venner. Det er som familie med Yngve, når jeg er i Oslo så åpner han, kona (den utrolig fantastiske Hege Ulstein i Dagsavisen) og sønnene opp hjemmet sitt til både meg og venner, og det er aldri måte på hvor mye de vil gjøre for å hjelpe.

Yngve var også tidlig ute med å ta matjournalistiskken til et nytt spor der det handlet om dyrevelferd og miljø. I 2012 ble det til en bok, “Kjøttfrie dager”, som han ga ut sammen med Hege. En gang rocker, alltid rocker. Yngve er opptatt av hvordan vi skal ha det sammen.

Progressiv rock og landbruksjournalistikk
I fjor ga Neil Young ut plata “The Monsanto Years”, som var artistens oppgjør med gigantene i landbruksindustrien, som han ser på som et ondt imperium. Yngve skriver ikke lenger om progressiv rock, men han skriver progressivt om mat. Han er interessert i mat, og derfor er han interessert i landbruk. På Yngveekern.no er han i full gang med å gjøre landbrukjournalistsikken om til den nye rockejournalistikken.

Han er en fantastisk mann, journalist, venn og veileder, og jeg er så ufattelig stolt for at hans ord innleder boken min “Sykt godt”.

Les Yngve sin blogg her og følg ham på Facebook her. 

Julefest og bærbar vinylspiller
Og så er det Henrik. Forordskriver nummer to.

Henrik møtte jeg første dagen på videregående skole, og ti minutter senere var vi venner. Henrik har alltid vært den kuleste jeg kjenner, og jeg ble litt overrasket over at han valgte meg til venninne. Han tok meg med på piknikvorspiel med bærbar vinylspiller ti år før ordet “hipster” ble vanlig. Fra Mexico kjøpte han med seg et ekte tortillajern til meg, og han inviterte på fester der vi danset til julesanger. Etter videregående var over flyttet han til Bergen for å studere, og der har han blitt. Selv om jeg gjerne skulle hatt ham i Stavanger, så har det vært en herlig grunn til å måtte dra på turer litt nordover. Nå har jeg blitt utrolig glad i Hansabyen jeg også.

TV, podcast, avis og film på cven
Henrik er utdannet siviløkonomi og har i tillegg studert medievitenskap. Han har jobbet i BA og BT, og var sjef for digital utvikling i sistnevnte fram til han hoppet av i vår for å satse fulltid på egne prosjekter. Han var med å grunnla Bergen studenttv, han drev sammen med like fabelaktige Kaspar Synnevåg podcasten “Kvitter”, han sitter i programkomiteen for Nordiske mediedager, og han har jobbet masse med film.

Den animerte kortfilmen “Nålebyen” som han og Kaspar regisserte og produserte sammen ble blant annet vist under Kortfilmfestivalen i Grimstad. For tiden er han i Los Angeles og kjører på med mer utdanning og jobbing med film.

Jeg anbefaler å følge Henrik på Instagram og legg gjerne til “henrikhu” på Snapchat.

I “Sykt godt” har Henrik skrevet en nydelig tekst der han tar utgangspunktet i sin egen utdannelse og erfaring, og prøver å forklare hvorfor bloggere har fått så hørte stemmer. Noen mener at dette ikke hører med i en kokebok, men for meg er det selve kjernen i reisen min: Tenk at du ved å logge PCen, laste inn bilder, skrive litt tekst og trykke “publiser” faktisk kan nå ut til hvem som helst. Bety noe for noen. Få fantastiske sjanser som å skrive bok. Henrik setter morsomme og veldig ærlige ord på akkurat dette, og jeg er så utrolig takknemlig for at han er med.

Yngve Ekern og Henrik Hylland Uhlving. I min bok. Hvem skulle trodd det?

Kokeboken min “Sykt godt” kan bestilles herfra.