Interessert i mat? Politikk? Miljø? Eller vil du bare kose deg med ekstra godt språk? Da har drømmebloggen din akkurat blitt lansert. 

Da Yngve Ekern var på besøk hos meg i Stavanger sist ble det litt mimring fra gamle dager da jeg jobbet for Dinmat.no, og han var en av journalistene vi samarbeidet med.
– Men hvordan var det egentlig vi to kom i kontakt?, spurte han.

“Tenk fort, Mari”. 

– Nja, var det ikke da du dro til Stavanger for å lage reportasje fra Resept?

– Nei, det må ha vært tidligere, vi må vel ha vært i kontakt før dette?

“Lat som ingenting, Mari. Distraher ham med noe”. 

– Skulle vi sett om de har noe godt i kafeen nå?

Sannheten er at jeg noen måneder inn i mitt engasjement i Dinmat, og det rare er at jeg husker at det var på det gamle kontoret vårt i det gamle Aftenblad-bygget (så det må ha vært over seks år siden), og at jeg satt på pulten ved siden av redaktøren Felix med ryggen mot vinduene. Vanligvis satt jeg på andre siden av bordet. Men det var der jeg satt da jeg sendte min første, og til nå eneste, fanmail. Til Yngve Ekern, den fabelaktige matjournalisten i Aftenposten, som jeg gledet meg ihjel til å få inn artikkelen fra hver eneste uke. Sissel som fordelte oppgaver visste at hans saker måtte hun spare til meg, for jeg koste meg sånn da jeg la de inn. Var det lite å gjøre på så hentet jeg fram hans gamle arkivsaker og prøvde å argumentere for å legge disse ut på nytt. Aldri har en penn, og kokkekniv for den saks skyld, gledet meg mer. Det er bare ingen som skriver så bra. Ikke om mat, ikke om noenting.

Så jeg mannet meg opp til å sende en fanmail, og følte meg rett etterpå skikkelig flau. Sånn flau at du lukker ned pcen og instinktivt begynner å snakke om noe helt annet. Koselig svar fikk jeg noen dager senere. Etter det har vi holdt kontakten.

Selv om Yngve ikke er veganer eller vegetarianer så har han en høy stjerne i disse miljøene. Han snakker nemlig om maten vi spiser, og lyser opp så utrolig mange problemer som hører med her. Jeg husker spetakkelet når han publiserte en sak om at skreien som selges like gjerne kan være torsk. Selvsagt fikk han ingen motsvar fra skreinæringen, men insisterte på å publisere likevel. De siste årene har det blitt flere og flere artikler om de problematiske forholdene i husdyrnæringen.

Når Yngve argumenterer og forklarer så hører folk etter. “Jeg er så glad han er på vårt lag”, er en vanlig kommentar i diskusjonsgrupper på Facebook.

Så var det språket hans. Særklasse. Selv om du ikke bryr deg om mat, så får språket hans deg til å kose deg likevel. Et par HELT TILFELDIGE utdrag:

Jeg bare spør: Hvis Siv Jensen blir fanget i bydelen Grønland under ramadan, kan hun da automatisk selges som muslim?

Veganerne er vegetarianersamfunnets taliban, eller kanskje hizbollah, for den saks skyld jehovas vitner eller noe. De avstår ikke bare fra fårikål, de sier nei til alle animalske produkter. Ikke melk, ikke egg, ikke ost. De går bare den smale sti på åker og eng. På flere måter beundrer jeg dem.

Følg mine råd og tips, så kommer du rett i mål – det går strake vegan.

Skuffer? Skap? Skal det dyre kjøkkenutstyret liksom holdes skjult for folk? Blir ikke det som å kjøre rundt med presenning på den fete Teslaen?

Oppskriftene hans er fenomenale, og de virker. Mange av de finnes allerede i den utmerkede kokeboka “Kjøttfrie dager”, som han ga ut med sin helt fabelaktige kone Hege Ulstein for noen år siden.

Framover kan vi vente oss utrolig mye mer godsaker fra Yngve, nå lanserer han nemlig sin egen blogg. Det er bare å bokmerke yngveekern.no med en gang! Og følg ham på Facebook. Oooog Twitter!

HER FINNER DU OPPSKRIFTER AV YNGVE EKERN PÅ VEGETARBLOGGEN.